Konkret -

HER HØRER JEG HJEMME

Et lysglimt blender meg.
Tankene fryser fast.
Instinktet sier "løp, kom deg bort."
Mens hjertet sier "Bli, det er her du hører hjemme."

Her føler jeg meg velkommen uansett hva.
Jeg er trygg her.
Her er ingen tanker, forbudte tanker.
Her kan jeg føle meg i ett med naturen.

Å kjenne det stikkete gresset mot mine uskyldige føtter.
Å kjenne vinden danse sammen med håret mitt.
Å kjenne regnet som en eneste trøst.

Å se de små bekkene renne over små og store steiner.
Å se gresset bøye seg i vindens makt.
Å se kveldens siste sollys forsvinne bak skog og fjell.
Å kjenne hva naturens krefter har å by på.

Å se månen vokte over meg om kvelden og natten.
Her er det ingen regler å følge, bare mitt hjerte og min vilje.
Det er her jeg hører hjemme.



  • DATO: 14.nov.2010 TID: 01:21 KOMMENTARER: 23

BORTE

Vindens svake uling frøs fast i den lille jentekroppen.
Skyggene samlet seg rundt piken og skapte en dyster stemning.
Leppene var bleke av frost.

Månen var borte.
Borte bak mørke skyer.
Piken ønsket månen der.
På akkurat denne kveld.
Lyden av fottrinn hørtes stadig nærmere.
Frykten som en gang var gjemt bort, kravlet seg opp i henne.
Kroppen var fylt med uro og frykt.
I neste sekund var slutten begynt.

Et menneskes siste åndedrag ble tatt.
Et menneskes siste ønske ble oppfylt.
Et ønske som en aldri kan angre på.
Det var for sent.



  • DATO: 08.nov.2010 TID: 21:46 KOMMENTARER: 20

FØKKIN' PILLS



PILLER PILLER PILLER PILLER PILLER PILLER PILLER PILLER PILLER.
_________________________________________

Veggen brytes ned mens verdigheten, selvtilliten og modenheten vokser seg større.
Hun føler seg tryggere for hver dag som går. Hun har lært og feilet. Akkurat som alle andre.
Hun er bare et menneske, hun også.
Vi er alle av kjøtt og blod. 

  • DATO: 05.okt.2010 TID: 21:30 KOMMENTARER: 18

HØST

Pusten var iskald og hvit.
Tåken la seg smygende rundt anklene til piken.
Pikens hår danset lett over skuldrene i den svake brisen.
Det var høst.
Månen var hennes følgesvenn og som lyste ned på bekken som rant langs stien.
Kulden trakk seg inn i ben og marg. 
Det var kulden som hadde kontrollen over henne.
Ordene frøs og forble derfor på pikens frosne lepper.
Håpet om at noen kunne høre skrikene hennes, var hvisket bort i vindens makt.
Pikens øyne var uten liv, varme og sjel.
Kaldhjertet.



  • DATO: 20.sep.2010 TID: 22:28 KOMMENTARER: 32

MYSTISK OG ROMANTISK, DET ER DEG

Skyene dekker det skinnende deg.
Du ser ut som et stort øye, høyt oppe på himmelen, som stirrer ned på oss mennesker.
Du lyser opp den svarte natten.
Stemningen er mystisk og romantisk når du kommer frem om kvelden.
Enten om det er på en skyfri natt med stjernene som besøk, eller om det 
er en skyefull natt med regn og vind, så er du like vakker.
Jeg føler meg aldri alene, du er der alltid for meg.
Jeg føler meg trygg.

Du blir kalt månen.




  • DATO: 28.aug.2010 TID: 01:25 KOMMENTARER: 21

SJELENS SPEIL

Du forsvant sakte fra meg.
Jeg så i øynene dine for siste gang.
Sorg.
Det sies at øynene er sjels speil.
Din omfavnelse glapp også fra meg.
Ordene dine og blikket ditt derimot frøs fast.
Det kommer jeg alltid til å huske.

Harde ord fra din myke munn.
Ordene som forandrer alt.
Som fra stillhet til storm.

Kroppen er ute av drift.
Redselen er fylt opp fra topp til tå. 
Fortidens minner vil aldri forsvinne.




  • DATO: 21.aug.2010 TID: 23:49 KOMMENTARER: 34

PICTURES FROM SWEDEN TRIP

Bilder jeg tok mens vi kjørte:













Bilder fra Liseberg:





















Bilder fra Borås camping: 









Bilder fra Jönköping camping:









Bilder fra hjemturen:






Noen av innkjøpene: 











Bildene som jeg valgte å publisere er 32 stk. av 309.

Et bilde sier mer enn tusen ord.

Hva synes du?

  • DATO: 29.jul.2010 TID: 15:58 KOMMENTARER: 32

KJÆRESTEPUZ ♥

25 juli 2010, vår dag.





  • DATO: 25.jul.2010 TID: 02:43 KOMMENTARER: 21

INGENTING

Smerten er for stor til å leges.
Sårene er dype.
Ordene graves inn i huden og blir der som en evig påminnelse.
Frykten for at det skal skje igjen lyser opp de mørke og døde øynene.
Det som en gang ga glede, er nå oppbrukt.
En lurer på hvor lang er det igjen til man når bunnen.
Bunnen av ingenting. 
Der det ikke finnes lyder. 
Lyder av glade barn, fosser som viser sin prakt, musikk og kjærlighet.
Der det ikke er noen omgivelser. 
Ingen vakre skoger, ingen byer og verken strender. 
Det er ingenting. 



  • DATO: 30.jun.2010 TID: 00:59 KOMMENTARER: 22

FORSVUNNET

Alt er borte.
Jeg er forsvunnet.
Vil jeg noen gang finne meg selv igjen?

Forsvarsløse rop etter hjelp er bortkastet.
Ingen hører ropene mine.
Jeg er forsvunnet.
Hjernen er ute av drift, jeg lever på instinkt.
Hva er rett og hva er galt?
Hvilke veier bør jeg ta, hvilke avgjørelser er best?
Tåkete.

Tankene mine blir sperret og erstattet med aggresjon. 
Mine meninger og synspunkter blir hvisket bort i vinden.
Jeg mangler identitet og egenskaper. 
Jeg er forsvunnet.

Finnes det noen grense hvor langt dette går?
Ingen kan hjelpe meg nå.
Alt er borte og jeg er forsvunnet.
Det er for sent. 




  • DATO: 18.jun.2010 TID: 00:22 KOMMENTARER: 52

KALD

Blandet.
Mikset.
Ødelagt.

Hodet dunker
hjertet pumper. 
Stjernene blinker
isen klinker.

Tiden fryser,
jeg sitter og myser,
hører etter vindens svake hvisk.
Kulden er vinterens trekk.
Kulden som trenger seg inn i kropp og sinn.
Intet kan stoppe 
naturens vrede.

  • DATO: 10.jun.2010 TID: 07:49 KOMMENTARER: 23

FORANDRING

Ut på enga satt hun.
Det var favorittstedet hennes. Hun kunne føle seg trygg.
Hun hadde utsikt over havet, fjell og byen.
Det spilte ingen rolle, om hvilken årstid det var.
Det var her hun skulle. 

Tiden gikk.
Mens jenta vokste og utvikla seg til en selvstendig og verdig kvinne,
forsvant enga hennes mer og mer ettersom årene gikk.
Flere nymoderne hus, barnehager og offentlige bygg, ødela stedet hennes.
Utsikten forsvant, bak mange fabrikker og høye bygninger. 

Minnestatuen som var laget til en soldat under den første verdenskrig,
var tatt bort.
Lykken og friheten ble erstattet med sinne og aggresjon.
En del av henne var borte. 
Den delen som betydde utrolig mye for henne, 
den delen som hadde hjulpet henne i harde perioder.
Den delen er nå
forsvunnet.


  • DATO: 04.jun.2010 TID: 15:17 KOMMENTARER: 20

10 ÅR SIDEN

Jeg husker alt som om det var i går. Selv om det nå har passert 10 år siden
 jeg opererte bort blindtarmen.
Jeg husker det hadde vært karneval i barnehagen, og jeg var utkledd som Dipsy i Teletubbies. 
Syken tok over meg, og jeg ble liggende hjemme noen dager.
En kveld, jeg hadde gledet meg til skjedde det.
Pappa skulle lese eventyr til meg, og jeg skulle til å legge meg i senga å finne bamsen min, da alt ble svart.
Jeg husker ikke mer, enn at jeg plutselig lå på en sykeseng. 
Vi hadde kjørt til Åkra legesenter, der jeg kasta opp noen ganger, før jeg ble frakta i en ambulanse.
Hver gang jeg lukker øynene kan jeg enda se for meg, da jeg ligger i ambulansen.
Gråter ikke, smerten er så ubeskrivelig stor til å klare å gråte.
Det synes jeg er rart, siden ei 4 årig jente pleier som oftest å gråte hvis 
hun slår seg litt eller noe. 

Pappa og mamma sitter til venstre for meg, og ser ned på meg.
Jeg ser ut av det lille vinduet som er i ambulansen, der jeg ser månen skinner for meg.
Månen var stor og vakker husker jeg, der den var sammen med meg.
Smerten var for stor til at jeg klarte å holde øynene åpne mer.
Jeg lukka øynene sakte, det siste jeg ser er mamma, pappa og månen.
I det øynene lukkes, vet jeg at jeg aldri kommer til å våkne opp igjen. 

Jeg tok feil. 

Jeg våknet opp på sykehuset, der mamma og pappa sitter å ser på meg.
De klemmer meg. 
Jeg forstår ingenting, men ser på omgivelsene rundt meg.
Det er så mye mer jeg husker, men lar være å ta med.
Til og med den dag i dag, har jeg et minne som jeg bærer på resten av livet.
Et pent arr, nede til høyre på magen min.
Det vil aldri bli glemt.
Det arret minner meg på at jeg har vært sterk, og at hvis ting er vanskelige i livet nå, 
blir det ikke bedre. Ting blir bare enklere å takle. 
Håper jeg.






  • DATO: 01.jun.2010 TID: 15:09 KOMMENTARER: 27

HVOR?

Gleden er for stor til å fylle kroppen min. 
Smerten, lidelsen og lengselen blir svakere, mens gleden vokser seg større og større.
Hvor skal jeg gjøre av all gleden?
Jeg vil heller dø som lykkelig, enn å dø med angst, frustrasjon, svik, usikkerhet,
urettferdighet, frykt og smerte. 
Å dø sammen med deg. Der intet kan skille oss. Der vi er sammen for evig, i all tid. 




  • DATO: 15.mai.2010 TID: 20:59 KOMMENTARER: 22

NY HEADER & SKILDRING

Ventetiden er omme.
Dørene åpnes og slipper meg inn. 
Alle bekymringer og fortvilelser går jeg ifra, i det jeg går inn i den andre verden.
Det blir borte. Hviskes bort i vinden. 
Tilhører fortiden.
Jeg trenger ikke en gang å prøve å rømme fra mine fortvilelser og problemer. 
De forsvinner fra meg. 
Selv om det verste er over, kjenner jeg fremdeles følelsen av frykt.
Den vil aldri slippe meg. En kan se frykten i øynene mine. 
Frykten som lyser opp de små og blå øynene, blir som et frosset bilde. 
Noe man for alltid vil kunne gjenkjenne og som fester seg på netthinnen til en. 


Nå skal jeg sove en time før jeg skal på skolen, så natta alle der ute!


  • DATO: 10.mai.2010 TID: 05:41 KOMMENTARER: 19

LANGT BORTE

Lang borte kan vi se en pike. 
En ung pike, som ikke vet hvor hun er. 
En pike som ikke vet hvorfor hun fortsetter å gå. 
Mil etter mil, dag etter dag.
De små føttene trenger hvile. 
Søvn er en selvfølge. Piken har holdt seg våken hvert sekund, etter hun dro.
Men hvorfor dro hun?

Hun husker ikke. 
Tanker og følelser blir blokkert. 
En stor, høy og kraftig murvegg er erstattet med hennes tanker og følelser.
Hun vet ikke hva som er rett eller galt lengre.
Kroppen føles som et fengsel. Der ribbebena er et gitter. 
Høsten har satt sine tydelige spor i naturen. 
Ikke bare i naturen, men i piken også. 
Hun er blitt kaldhjertet og ond. 
Hvorfor? 




  • DATO: 05.mai.2010 TID: 22:30 KOMMENTARER: 12

EN TANKE

Frihet kan føles som et rom. 
Et rom som har ingen vegger og begrensninger. 
Kanskje som et univers. 
Det uendelige. 
Er det det som er frihet? 
Nøyaktig, hva er frihet? 
Hodet blir overlastet med tanker. Tankene som ikke finner svar og mening.
Hodet blir tyngre og rommet føles mindre og mindre. 
Hvordan kan en fjerne tankene som gjør alt tyngre og skaper uro?

Noen ganger føler jeg at jeg tenker alt for mye. Tenker for mye og uroer meg for så lite.
Jeg er bare redd og usikker. Men dette tar knekken på meg. Alle tankene som fyller hodet mitt, sprenges.



  • DATO: 01.mai.2010 TID: 15:22 KOMMENTARER: 15

STORMEN

Hun har funnet roen. 
Tryggheten kommer sakte tilbake, så lenge det varer. 
Stormen inni henne, har tatt slutt. 
Nå er det bare ruiner igjen. 
Som skal bygges opp, til å bli noe nytt og enda bedre.

Hun blir mer og mer bevisst på hva hun gjør. 
Hun klarer å ta egne valg, og stå for sitt. 
Men fortsatt, hører hun stemmer i hodet som hvisker navnet hennes hver natt. 
Stemmene som holder henne våken. 
Setningene som ingen kan tolke. 
Ordene som er uforklarlige. 

Reddselen har boret seg fast i henne, og slipper ikke fast så lett.
Det er fortsatt en del ting, hun sliter med. 
Ting som hun aldri kommer til å glemme, men må komme over. 
Forhåpentligvis er hun på bedringens vei. 
Vi får håpe. 



  • DATO: 22.apr.2010 TID: 21:58 KOMMENTARER: 10

KARPE DIEM

 


Jeg vil kunne gå barbent på gresset. 
Kjenne gresset og mosen under bena mine. 
Jeg vil kunne lukte en frisk og mild lukt av sommeren. 
Å kunne kjenne en liten bris mot den varme kroppen.
Alt maset om å ha på seg nok klær, blir borte. Helt til neste høst nærmer seg. 

Sommeren nærmer seg for hver dag som går, men enda kan man kjenne den intense kulden 
om morgenen. Det kribler i magen ved tanken. Jeg har innstilt meg på at denne sommeren skal bli minnefull. 
Ta sjangser en kanskje aldri får igjen, prøve og feile. 
Å leve.

Karpe Diem.
Grip dagen


 

  • DATO: 21.apr.2010 TID: 22:00 KOMMENTARER: 11

ALDRI ALENE

Jeg er aldri alene når du er der. Høyt oppe på himmelen. 
Jeg kan finne gleden og trøsten i deg, når du er der med meg. 
Hver kveld ser jeg opp til deg, og leter etter deg. 
Hvis jeg ikke ser deg, vet jeg du er der uansett. En plass.
Du følger med meg, hvorhen jeg er. 
Du er så vakker, skinnende og mystisk. 

Avstanden er så ubeskrivelig stor, men samtidig virker det som om jeg kan løfte en finger og ta på deg. 
Mystisk og romantisk er en god kombinasjon. Du har begge de kjennetegnene. 
Mystisk og romantisk.
Ditt navn er månen.




  • DATO: 19.apr.2010 TID: 22:43 KOMMENTARER: 10

JEG ER LEI

Ordene som kommer ut fra munnen din er sårende.
Alt maset ditt er unødvendig. Jeg blir gal.
Kan du ikke klare å holde kjeft, i det minste vite når du har nådd grensen.
Jeg har følelser jeg også.
Du legger all skyld på meg, og får deg til å virke uskyldig.
Men du har like mye skyld i dette.
Jeg har ikke flere ord å bruke til deg.
Du fortjener det ikke.


  • DATO: 18.apr.2010 TID: 16:08 KOMMENTARER: 22

INNESPERRET

Kjellerlukten trekkes inn nesen hennes.
De bare føttene slepes på det harde, utslitte gulvet.
Hun har på seg nattkjolen sin, og kjenner derfor det er kjølig.
Skyggen hennes, er hennes eneste venn.
For lenge siden, gav hun opp.
Jenta har prøvd utallige ganger, å komme seg bort fra dette rommet.
Hun er innestengt bak de kalde veggene.
Kommer hun noen gang ut igjen?
Får hun noen gang se sollyset igjen, som varmer den kalde kroppen hennes?
Hun drømmer seg ofte bort, til en verden der hun er fri.
Fri fra fangenskap.

  • DATO: 17.apr.2010 TID: 16:46 KOMMENTARER: 24

DE SIER TIDEN LEGER ALLE SÅR

De sier at tiden leger alle sår.
Kanskje det er sant.
Men vet de ikke at sår lager skorper?
Skorper rives av.
Igjen og igjen.
Hver gang er det like smertefullt.
Helt til såret er blitt et arr.
Et arr som aldri leges.
Som bare blir der som et evig minne.
Noe du aldri vil glemme.
Noe som foraltid vil gjøre
vondt.


  • DATO: 16.apr.2010 TID: 14:12 KOMMENTARER: 13

SOLDAT I SKYTTERGRAV

Vi fikk i oppgave på skolen "Tenk deg at du er en soldat som er i skyttergravene i 1. verdenskrig. Du skal vise empati og skildre situasjonen!"

Her er mitt "bidrag":

En tykk og lumsk tåke legger seg rundt ankelene. Røykskyen fra de oppbrente bålene
stiger sakte opp fra skyttergravene.
Lukten av elendighet, død og frykt er ikke en god kombinasjon.
Jeg føler det er noe annet enn bare tåken som lurer stille på slagmarken og skyttergravene.
En vet aldri hva som er bak neste hjørne.
Den tryggheten landet vårt en gang hadde, er forsvunnet.
Har forsvunnet helt og blir erstattet med usikkerhet, angst og frustrasjon.
Ingen ord kan beskrive denne situasjonen bra nok.
Enkelte ting kan ikke beskrives. Dette er en av dem.
Hvem kan man stole på, og hvem er din morder?
Jeg kjenner ikke meg selv igjen.Vet nesten ikke om jeg kan stole på meg selv helt.
Kulden er en selvfølge når kvelden tar over. Kulden trekker seg inn i marg og bein.
Det begynner smått å regne. De blodige slagmarkene blir grisete og enda mer vemmelige.
En tåre renner nedover mitt kinn. Stille.
Drypper ned fra hakespissen og treffer bakken.
Ingen av de andre soldatene kan se om det er en tåre, eller en vanndråpe fra himmelen.
Selv om de fleste rundt meg, ligger livløst på bakken. Døde.
Her sitter jeg i skyttergraven fullt bevæpnet, som om dette var det jeg ble født for å gjøre og skal dø for.
Fienden nærmer seg for hver sekund. Føler jeg kan høre svake hestevrinsk langt borte.
Hjertet hopper over noen slag, før det hamrer som en gal i brystet mitt.
Det kjenner ut som om det hopper i halsen min. Som om jeg har spist mitt eget hjerte,
men ikke fått det lenger ned enn halsen.
Om noen sekunder, minutter og kanskje timer ser jeg kanskje fienden i øynene.
Verden raser sammen. Hadde det funnes en trapp.
En trapp til helvete, hadde jeg gått ned den og sett hvor dem hadde ført meg.
Ført meg ned i uvisshet.
Høsten har satt sine tydelige spor. Vindens makt blir sterkere og mer maktfull.
Kulden blir kaldere og trekker seg inn i kroppen på kort tid.
Håpet om den samme tryggheten vi en gang hadde, er ufattelig stor.
Nå kan jeg høre klart og tydelig hestehøver galoppere mot oss.
Det nærmer seg.
Slik er denne situasjonen sett med mine egne levende øyne.
Takk for meg.

Skrevet av Naima Borge.


  • DATO: 15.apr.2010 TID: 22:34 KOMMENTARER: 6

SAVN

 

Ydmykelse. 
Krenkelse. 
Fornærmelse.
Bedragelse.
Svik.
Sjalusi.

Tar det aldri slutt? 
Jeg er redd for å miste deg. 
Jeg er så redd at jeg kan gjøre nesten hva som helst, for at jeg har din oppmerksomhet. 
Hvis jeg har din oppmerksomhet, er det alt jeg ber om. 

Jeg skal prøve å legge alt bak meg. Ikke tenke på fortida. 
Den gjør bare alt verre. 
Vi har mange opplevelser foran oss. 
Men det jeg savner mest, er å kunne se deg i øynene, smile og se at du er lykkelig. 
Øynene dine. Jeg kan drukne i dem. Blåfargen er lik et hav på en perfekt sommerdag. 
Der sola skinner i havet, og glinser. 

Jeg savner deg.

 




  • DATO: 11.apr.2010 TID: 21:44 KOMMENTARER: 7

FRIHET

Borte.
Langt borte fra alt befinner jeg meg. 
Der ingen kan høre skrikene mine.
Langt borte der jeg kan tenke fritt.
Der ingen tanker er forbudte tanker.
Aldri er jeg alene.
Naturen er rundt meg, blomster opp og smiler til meg.
Våren har satt sine tydelige spor i naturen.
Sjøen glitrer i solas skinn. 
Den kjølige vinterlufta, blir mildere.
Jeg føler meg fri.
Frihet.


  • DATO: 11.apr.2010 TID: 00:59 KOMMENTARER: 5

DU GJEMMER DEG SELV

Du gjemmer deg selv. Skjuler den virkelige deg.
Du er redd. Redd for å ikke bli akseptert.
Du har lært. Lært mer enn mange andre.
Du er deg selv, uansett hva andre sier.
Du er en av de mest vellykkede menneskene jeg har møtt.
Så hvorfor skjuler du den fantastiske deg, bort?
Du har ingenting å skjule. Ingen verdens ting.
Jeg føler jeg ikke kjenner deg noen ganger.
Men når jeg faktisk føler jeg kjenner deg.
Stoler jeg på deg, og du har min tilitt.
Du gjør meg lykkelig.

  • DATO: 04.apr.2010 TID: 02:59 KOMMENTARER: 5

FANGET

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Du er den personen som kan få meg til å slutte å gråte.
Men du er også den personen som får meg til å gråte.
Noen ganger føler jeg meg fanget, fanget i min egen kropp.
Fanget i mitt eget liv.
Kanskje jeg kan gjemme meg i min egen verden en stund.
Komme meg bort i fra virkeligheten en stund.
Men ingenting varer evig.
Kanskje jeg kan stenge meg selv inne.
Stenge alt og alle ute.


  • DATO: 02.apr.2010 TID: 23:51 KOMMENTARER: 4

HVOR ER DERE?

Følelsene mine har gjemt seg for meg. Jeg leter og leter men klarer ikke å finne noen spor etter dem. 
Ikke enda. 
Redsel og fortvilelse er det eneste jeg kan føle. 
De følelsene bygger seg opp i meg og jeg blir redd jeg aldri finner noen glede igjen. 
Ingen glede i hverdagen, opplevelser, deg og alt. 

Jeg skal ikke gi opp.
Jeg gav opp for lenge siden. 



  • DATO: 02.apr.2010 TID: 22:40 KOMMENTARER: 4

ABSTRAKT

Abstrakt betyr det motsatte av konkret.
Det som er konkret kan vi ta og føle på.
Det som er abstrakt er noe som finnes i tankene våre.

  • DATO: 02.apr.2010 TID: 15:15 KOMMENTARER: 17

NAIMA


LEGG MEG TIL SOM VENN

ARKIV

COPYRIGHT ©

Bloggen skrives av Naima Borge og er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.

hits